Seriøst useriøst. Minst 42 ganger morsommere enn bulgarsk treskodans. Redaksjonen bestreber seg på å presentere kvalitetshumor til det norske folk, i all hovedsak humoristiske tekster og anekdoter.

En eller annen gang har vi alle vært på et jobbintervju og sittet der på utstilling og fundert på hva vi ikke skal gjøre. For eksempel skal man ikke bite negler eller klø seg noe sted. Man skal heller ikke avbryte intervjueren eller rape.

Dersom vi utførte noen av disse "ikke" visste vi at hele intervjuet gikk til helvete. Men enkelte jobbsøkere gjør mer enn som så - så uendelig mye mer. Nedenforstående "bunnoteringer" skal visstnok være uttalelser fra svenske personalsjefer om jobbsøkere de har hatt inne til intervju:

• "... la seg ned på golvet for å fylle ut jobbsøknaden."
• "... ba om å få se intervjuerens resymé for å bedømme om vedkommende var kvalifisert for å foreta slike jobbintervjuer."
• "... fortalte at han ikke hadde hatt tid til å spise lunsj før intervjuet hvorpå han begynte å spise en hamburger med chips og tørket ketchup av fingrene på skjorteermet."
• "... Når hun ble spurt om hun hadde noen hobbyer begynte hun å steppe inne på kontoret."
• "... På slutten av intervjuet begynte han å rote i håndvesken min, fant hårbørsten, børstet håret og gikk."
• "... Han dro frem et polaroidkamera og tok bilde av meg. På spørsmål om hvorfor han gjorde dette, svarte han at han samlet på bilder av alle dem som hadde intervjuet ham."
• "... Han sa at han ikke var interessert i jobben fordi lønna var så høy."
• "... Midt under intervjuet begynte det å ringe en vekkeklokke i jobbsøkerens håndveske. Hun tok ut klokken, stoppet den, ba om unnskyldning og sa hun dessverre måtte gå fordi hun skulle på et annet jobbintervju."
• "... Han sa at han egentlig ikke ville ha jobben, men Arbeidsformidlingen ville ha bevis på at han virkelig var ute på jobbsøking."
• "... Han spurte meg om hvem den vakre damen på bildet var og pekte på fotografiet på skrivebordet. Da jeg svarte at det var min hustru spurte han om hun var hjemme nå, og likeledes om han kunne få vårt private telefonnummer."

Originalt opphav ukjent. Fritt oversatt av Hans Arne Haldorsen.

Mer å lese: