Seriøst useriøst. Minst 42 ganger morsommere enn bulgarsk treskodans. Redaksjonen bestreber seg på å presentere kvalitetshumor til det norske folk, i all hovedsak humoristiske tekster og anekdoter.
Det var en gang tre små griser som levde sammen i harmoni og forståelse, både for hverandre og for miljøet. Ved å benytte omkringliggende materiale bygde de hvert sitt hus. En gris bygde huset sitt av halmstrå, en annen et hus av pinner og den tredje bygde seg et hus av murstein som han hadde laget av soltørket leire. Men grisenes idyll skulle snart ødelegges.
En vakker dag kom det en stor stygg ulv med ideer til utbygning og ekspansjon. Han fikk øye på grisene og ble med ett veldig sulten, både fysisk og ideologisk. Da grisene så ulven sprang de inn i halmhuset. Ulven sprang opp til huset, banket på døren og skrek: "Små griser, slipp meg inn, slipp meg inn!" Grisene ropte tilbake: "Du skremmer ikke griser som forsvarer sitt hjem og sin kultur!" Men ulven ville ikke gi seg så han blåste og blåste på halmhuset til det falt sammen. Forskrekket sprang grisene til huset som var laget av pinner. Og ulven fulgte tett etter.
(Andre ulver kjøpte marken der halmhuset hadde stått og anla en bananplantasje.)
Ulven banket på døren til pinnehuset og brølte: "Små griser, slipp meg inn, slipp meg inn!" Grisene ropte tilbake: "Dra deg vekk din kjøttetende, imperialistiske undertrykker!" Da blåste ulven på pinnehuset helt til det falt sammen. Grisene sprang til mursteinhuset med ulven hakk i hæl.
(Der pinnehuset hadde stått bygde andre ulver en feriekoloni med andelsleiligheter for ferierende ulver, der hver leilighet var utformet som en pleksiglasskopi av pinnehuset. Der fantes også suvenirbutikker med kuriositeter fra egnen, og man kunne bade i et fantastisk badeanlegg og dessuten se på dresserte delfiner.)
Ulven banket på døren til mursteinhuset og skrek: "Små griser, slipp meg inn, slipp meg inn!" Denne gangen svarte grisene ved å synge politiske solidaritetssanger og å skrive et protestbrev til FN.
Nå var ulven forbannet på grisenes vegring mot å se saken fra en kjøtteters synsvinkel. Så begynte ulven å puste og puste på huset, men fikk ikke rikket det. Etter uttallige forsøk tok han seg plutselig til brystet og falt død om. Han hadde fått et hjerteanfall fordi han hadde spist for mye fet mat.
De tre små grisene kom ut fra huset og danset yre av glede rundt ulven. Nå var det på tide å ta igjen de landområdene som de andre ulvene hadde tatt fra dem.
De trommet sammen en liten hær av andre smågriser som også hadde blitt tvunget bort fra sine områder, og kampene startet. Med maskingeværer og rakettkastere angrep de feriekolonien og drepte alle ulvene. Med denne hendelsen sende de også et tydelig signal til resten av verden om å holde seg unna grisenes indre anliggender.
Så bygde grisene opp et idealistisk sosialdemokrati med gratis utdanning, null sykehuskøer og billige boforhold for alle, og de levde lykkelig i alle sine dager.
Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
Merk. Ulvene i denne historien er billedlig konstruerte. Ingen virkelige ulver ble skadet mens denne historien ble skrevet.
Originalt opphav ukjent. Fritt oversatt av Hans Arne Haldorsen.
Mer å lese: