Seriøst useriøst. Minst 42 ganger morsommere enn bulgarsk treskodans. Redaksjonen bestreber seg på å presentere kvalitetshumor til det norske folk, i all hovedsak humoristiske tekster og anekdoter.
Idrettens utvikling har hele tiden gått hånd i hånd med den sosiale utviklingen i samfunnet. Sport og idrett som i det ene øyeblikket var forbeholdt Christian Frederik af Morgenstierne og Cecilie Munthe, har i det neste vært tilgjengelig for gud og hvermann. Mennesker som ønsker å få være i fred med sin sport og sine venner, uten innblanding fra de lavere sosiale lag, er i dag i fullstendig villrede om hva man skal gjøre.
Kan det skapes helt nye sportsgrener som av økonomiske eller kulturelle årsaker mangler appell hos de store masser, og som derved bidrar til å sikre den nødvendige eksklusivitet? Mange (blant de få) mener at dette er veien å gå.
Hva med persisk golf? På håndknyttede tepper med universitetsutdannet caddy? Vil vi få oppleve lerfasan- i stedet for lerdueskyting? Og kan 110 meter rosehekk være noe for unge, spretne damer fra de øvre skikt, med bakgrunn fra estetisk linje på gymnaset? Mange mener det. De samme grupper ville utvilsomt også sette pris på selskapsdans på roser.
For de mer kunstinteresserte sportsentusiaster ville skyting på "Syk pike" i originalutførelse være nokså immun mot innblanding fra de lavere lag. De såkalte kulturidrettene, som håndmalt porselensdiskos, Ming-slegge og skulptur-bowling, må vel i det hele tatt nærme seg noe av et eldorado for denne interessegruppen.
Blant de mer elegante risikoidretter er det en som klart skiller seg ut: Fosserenning med antikk gondol. Uhyre kostbart, selvfølgelig, men på mange måter en interessant videreføring av det mer folkelige "rafting".
Er man av den mer forsiktige typen, bør man nok heller velge en idrett som i utgangspunktet er tilpasset denne legning: Rundhåndet karate og boksing med silkehansker er begge preget av en naturlig sjenerøsitet. Det samme gjelder butlerassistert styrkeløft der kraft og lojalitet sees i skjønn forening. Alle disse passer utmerket for eldre mennesker som ønsker å være i bevegelse uten å skade hverken seg selv eller andre.
Mange bemidlede ønsker å bedrive idrett uten at det skal medføre for store omkostninger, rent fysisk. Det trenger ikke å være kjedelig av en grunn. For disse er baksete-marathon med privatsjåfør en meget aktuell gren, på samme måte som høydehopp med sherpa og kappgang med håndsydde krokodilleskinnssko i private parkanlegg.
Mer viltert vil det naturlig gå for seg i den såkalte stamtre-athlon hvori inngår fekting med familievåpen (en sosialt orientert kampsport med uvanlig intrikate regler), samt grunneier-orientering og privatfotball med høyesterettsdommer.
På vannet vil medvinnsseiling på egen sjø være et godt valg for de velsituerte, mens de mer ekstremt kultiverte nok vil finne vederkvegelse i sin singlesculler-pantomime med elektrisk påhengsmotor av rent gull.
Meget ligger altså til rette for at eliteidretten i sin opprinnelige betydning skal kunne oppstå. men ikke alt. Utviklingen hittil har vist at det er vanskelig å opprettholde en varig eksklusivitet innen idretten. Bare tiden vil vise om det er mulig.
Originalt opphav ukjent.
Mer å lese: