Seriøst useriøst. Minst 42 ganger morsommere enn bulgarsk treskodans. Redaksjonen bestreber seg på å presentere kvalitetshumor til det norske folk, i all hovedsak humoristiske tekster og anekdoter.

Jeg har vært greker i 38 år og nå vil jeg prøve noe annet. Og hvorfor kan jeg ikke da bli amerikaner? Nordamerikaner altså.

Når jeg blir en amerikaner skal jeg snakke engelsk flytende, og jeg skal skaffe meg et kredittkort eller to. Kredittkortene skal jeg bruke eller misbruke, alt etter behov, og jeg skal stadig søke om nye kort med gyldne amerikanske navn som Golden Visa, Golden American og Golden Gate.

Jeg skal kjøpe meg en bil også. En skikkelig amerikaner. Så skal jeg selge bilen og kjøpe meg en mindre tysk bil siden den er mer pålitelig og bruker mindre bensin. Deretter skal jeg selge den tyske bilen og kjøpe meg en enda mindre japansk bil med computer. Så selger jeg japaneren og kjøper meg bobil. Og når jeg har solgt bobilen, kjøper jeg meg sykkel.

Når jeg blir en amerikaner skal jeg kjøpe meg en hund. Og en katt. Og en geit. Og en hvit hval. Jeg skal også ha et par store steiner som husdyr.

Jeg skal bo i eget hus, en herskapsbolig. Og huset kommer til å være mitt, bare mitt - rent bortsett fra at huset er 99% belånt da. Så selger jeg huset og kjøper meg en liten forstadsleilighet i et rolig strøk. Når leiligheten er solgt skal jeg kjøpe meg en husvogn. Og når den er solgt skal jeg kjøpe meg en iglo. Og så et telt. Jeg skal bli en av de smarte amerikanerne, en av dem som selger igloen og kjøper seg et telt når man flytter fra Florida til Alaska. Uansett, jeg skal flytte mye rundt.

Jeg skal også kjøpe meg den beste oppvaskmaskinen som kan kjøpes for penger, den beste mikrobølgeovnen, den beste tørketrommelen og det beste stereoanlegget. Og jeg skal ha en god garanti på alt jeg kjøper - eller pengene tilbake. Jeg kommer til å anvende automatiske tannbørster, eggkokere og garasjeporter.

Jeg skal kjøpe den maten som leveres hurtigst og siden spise den i fred og ro foran TV-en. Selvsagt skal jeg også kjøpe meg en videospiller slik at jeg kan se på innspilte programmer og siden spille over dem. Iblant skal jeg spille over dem først.

Når jeg blir en amerikaner skal jeg ha telefonsvarer også. Den utgående beskjeden lover at jeg skal ringe tilbake så fort som mulig, men akkurat dette stresser jeg ikke med - jeg ringer tilbake når jeg føler for det. Dersom jeg i særskilte tilfeller skulle svare telefonen når den ringer, kommer jeg til å si at jeg ikke kan prate mer siden jeg har en viktig telefonsamtale gående på den andre linjen. Men jeg skal ringe igjen så fort som mulig (se over.)

Og så skal jeg ha en jobb. Jeg kommer konstant til å lete etter en bedre jobb men kommer aldri til å finne den jobben jeg egentlig vil ha. Men jeg skal jobbe flittig og hardt, fordi en amerikaner vil jo gjerne bli rik. Jeg vil alltid ha det travelt, for tid er jo som kjent penger, men dessverre vil ikke min tid være like verdifull som min sjefs. Nå og da kommer jeg til å ha en del tid til overs, men ikke tilstrekkelig med penger, og da kommer jeg til å hate dem som mener at man skal verdsette all den fritid man har.

Når jeg blir en amerikaner vil jeg ofte være skikkelig deprimert. Jeg skal da ha minst 12 psykologer og psykiatere som jeg går til, og jeg vil garantert være misfornøyd med dem alle. Men da skal jeg forsøke å forandre livsførselen min en smule ved å bytte partner, bil, elsker, hus, barn, jobb og husdyr.

Av og til skal jeg veksle inn noen dollar til andre valutaer og reise til Europa, Hawaii, Mauritius og Japan. Det skal bli en sann fryd å se hvor misunnelige folk over alt ellers i verden er på oss amerikanere. På hver reise jeg foretar skal jeg ta minst 2000 bilder. Jeg skal også kjøpe meg et videokamera og filme alt og alle. Senere, når jeg har tid og føler for det, skal jeg sette meg ned med alle videofilmene og fotografiene og forsøke å huske alt jeg har opplevd. Men jeg tror ikke at jeg noen gang vil føle for å sette meg ned med dette materialet siden jeg så ofte vil være deprimert.

Jeg skal røyke sigaretter. Så blir jeg redd for å få kreft og slutter. Deretter blir det sigarer. Og opium. Så blir det et ørlite opphold grunnet helsen, men så er det på'n igjen. Denne gangen med LSD, heroin, kokain og marihuana. Prikken over i'en blir crack. Selvsagt skal jeg forsøke å slutte, men jeg vil ikke klare det.

Men da ringer jeg 1-800-222-HELP! Dersom ingenting hjelper skal jeg eksperimentere med homoseksualitet. Og S&M. Dersom jeg fortsatt er deprimert skal jeg forsøke en siste drastisk metode; jeg skal lese en bok. Da kjøper jeg en bestselger - jeg liker James A. Michener best. Når jeg har lest den boken skal jeg kjøpe meg en ny - "Hvordan bli rik på syv uker!" - og jeg skal forsøke å følge rådene i boken i flere år fremover.

Når jeg blir en amerikaner vil jeg alltid bekymre meg over helsen. Jeg skal kun spise sunn og riktig kost helt til jeg blir syk. I aviser og tidsskrifter vil det stå at man må slutte med å spise kjøtt, sukker, brød, fiber, jern og tannkrem, og at man heller ikke skal drikke melk, leskedrikker, vann og surt nedbør. Da vil jeg selvsagt følge disse rådene helt til jeg uken etter leser i de samme avisene og tidsskriftene at kjøtt, sukker, brød, fiber, jern, tannkrem, melk, leskedrikker, vann og surt nedbør er bra for kroppen.

Men hvorfor er det ingen som har fortalt meg om kolesterol og hva det er? Jeg holder meg til koffeinfri kaffe, sukkerfrie kaker, saltfritt smør og blyfri bensin, og jeg er overbevist om at riktig kost og mosjon forlenger livet. Jeg skal jogge hver dag til jeg blir ranet to ganger og slått ned tre ganger. Etterpå det kommer jeg kun til å mosjonere på soverommet, hvilket kommer til å øke min apetitt. Da skal jeg gå på flere slankekurer og sakte men sikkert komme opp i 100 kilo.

Når jeg blir en amerikaner skal jeg kjøpe en ny TV hver gang en større skjerm dukker opp på markedet. Til slutt vil jeg ha en TV der skjermen er større enn selve rommet. Regner med at det da kan bli vanskelig å få TV-en inn i stua, så jeg bygger heller stua inn i TV-en. Og det er jo like greit fordi stua ser akkurat ut som de stuene man ser i de fleste såpeoperaene. Og livet mitt er som det man ser i de fleste såpeoperaene. Ingen kommer til å klage, Jeg kommer heller ikke til å klage. Jeg skal bare sitte og le.

For jeg er jo en amerikaner…

Originalt opphav ukjent. Fritt oversatt av Hans Arne Haldorsen.

Mer å lese: