Seriøst useriøst. Minst 42 ganger morsommere enn bulgarsk treskodans. Redaksjonen bestreber seg på å presentere kvalitetshumor til det norske folk, i all hovedsak humoristiske tekster og anekdoter.

Kjære mamma og pappa.

Vi har det helt toppers her ved Tyfussjøen. En av lederne, herr Skogheim, tvinger oss til å skrive til våre foreldre for sikkerhets skyld i tilfelle dere så nyhetene på TV om oversvømmelsen. Vi har det bare bra. Det var bare et telt og et par soveposer som forsvant i flommen. Heldigvis var det ingen av oss som druknet siden hele gjengen var høyt til fjells og lette etter Per-Kristian.

Dere kan hilse til mammaen til Per-Kristian og si at han har det bra. Han kan ikke skrive selv på grunn av gipsen. Jeg fikk sitte på i en av Røde Kors bilene. Det var kult. Men vi hadde aldri funnet Per-Kristian hadde det ikke vært for lynglimtet. Herr Skogheim ble sint på Per-Kristian fordi han hadde begitt seg av gårde uten å si fra til noen. Per-Kristian sa at han hadde sagt det til Skogheim, men det var når det brant, så Skogheim hørte det sikkert ikke. Visste dere forresten at når man heller bensin på ild så eksploderer bensinen? Vi fikk ikke den våte veden til å brenne, men et av teltene tok fyr og brant opp sammen men noen av klærne våre. Jon kommer til å se litt rar ut før håret hans vokser ut igjen.

Vi kommer hjem på lørdag med bussen siden Skogheims bil ikke lenger er kjørbar. Det var ikke hans feil at han krasjet i det gamle eiketreet i enden av bakken. Bremsene fungerte jo fint da vi dro hjemmefra. Skogheim sier at når en bil er så gammel så er det et under dersom ikke noe går i stykker. Sikkert derfor at han ikke får forsikret den hos noen. Vi synes det er en kjempefin bil. Han bryr seg ikke om vi skitner til bilen, og når det er varmt få vi sitte på taket mens han kjører. Det blir jo ganske varmt med 10 personer i en bil. Men her om dagen fikk vi ikke sitte på taket mer da vi ble stoppet av politiet på motorveien.

Skogheim er en kul fyr. Vær ikke engstelig, han er en bra sjåfør. Han holder på å lære Stian å kjøre bil, men han får bare lov til å kjøre på de små skogsveiene der det ikke er noen trafikk. Det hender vi møter en og annen lastebil med tømmer, men det går greit å komme forbi dem på de smale skogsveiene.

I dag tidlig fikk vi lov til å hoppe ned fra klippene og svømme ut i sjøen. Jeg får ikke lov av Skogheim til å gjøre det for jeg kan ikke svømme, og Per-Kristian kan ikke bade på grunn av gipsen, så derfor får vi låne kanoen isteden. Kult. Vi kan fortsatt se noen av trærne under vannet etter flommen. Og vet dere hva? Skogheim ble ikke sint da vi ikke tok på oss flytevestene. Han er en skikkelig kul fyr han der Skogheim.

Gjett hva? Vi har fått vår Førstehjelp-medalje. Da Jonas dykket i sjøen og skar seg i armen fikk vi lære hvordan man legger på en trykkbandasje.

Både Marius og jeg kastet voldsomt opp i dag morges. Herr Skogheim sa at vi antakelig bare hadde fått en matforgiftning av kyllingrestene fra i forgårs. Jeg må gå nå. Vi skal alle sammen ned til byen for å postlegge brevene våre og kjøpe ammunisjon. Vær ikke urolige. Vi har det bra.

Klem, Anders.

PS. Ønsker meg en stålsprettert i bursdagsgave.

Mer å lese: