Seriøst useriøst. Minst 42 ganger morsommere enn bulgarsk treskodans. Redaksjonen bestreber seg på å presentere kvalitetshumor til det norske folk, i all hovedsak humoristiske tekster og anekdoter.

Som de fleste kvinner skrev også Maria Magdalena dagbok...

Onsdag:
Nå begynner ting virkelig å dra seg til rundt Jesus, og han har på kort tid skaffet seg mange fiender, både i inn- og utland. At han ikke kan passe seg for hva han sier og hva han gjør! Ikke rart at folk stusser når han gjør vin til vann og stiller sulten til tusenvis av mennesker bare på noen få fisk og litt muggent brød. For ikke å snakke om hvor forbannet fiskerne blir når han går på vannet og skremmer vekk all fisken. Også alle disse heftige diskusjonene om Gud og menneskelige svakheter som han til stadighet utfordrer de skriftlærde i. Hvorfor må han være slik en oppvigler? Kan ikke den unge mannen bare holde kjeft og godta tingenes tilstand? Jeg er redd dette ikke fører heldig avgårde.

Torsdag:
Fire av apostlene var innom slakteren i dag tidlig og fikk med seg en okse, og noen hørte Andreas mumle noe om en stor fest som skulle arrangeres i kveld. Dette måtte undersøkes. Jeg dro sporenstreks over til slakteren for å forhøre meg. Og joda, det stemte. Apostlene skulle ha stor festivitas med sang og dans, god mat og underholdning. Slakteren sa at de hadde leid inn mauriske strippere og sjonglører fra Mesopotamia. Og et stort orkester skulle komme helt fra Betlehem for å spille. Dette måtte jeg bare få med meg.

- - -

Klokken nærmet seg 21.00 og jeg stod gjemt bak noen busker ute ved terrassen. Inne i huset kunne jeg tydelig se de feststemte. Jesus satt i midten ved et langbord og delte ut brød og vin til sine venner, mens kokkene strevde i bakgrunnen med å punktgrille oksen. Geskjeftige servitører svinset frem og tilbake, og de mauriske stripperne og sjonglørene fra Mesopotamia underholdt gjestene. Det var allerede god driv i orkesteret fra Betlehem og deltagerne så ut til å storkose seg.

Som vanlig ble Judas fort full og kranglevoren, og forlot festen ganske tidlig.

Fredag:
Jeg bråvåknet grytidlig av lyden fra en opphisset folkemasse. Jeg kledde meg raskt og gikk ut på gaten. Og der så jeg Jesus. I kraftig bakrus, og med en tornekrone på hodet kom han slepende på et stort kors. - Hva skjer?, spurte jeg en forbipasserende. - Korsfestelse!, fikk jeg til svar. Å nei, tenkte jeg. Skal de korsfeste ham? Og jeg som likte ham så mye bedre i det horisontale plan. Opp Golgata bar det, og helt i enden, der Golgata krysser Sauls Allé, ble korset reist. Det var centurion Bombasticus som ledet korsfestelsen og som hele tiden gav sine ordre. Jeg synes nok han var vemmelig da han beordret en av legionærene til å stikke Jesus med et spyd. Jeg syntes så synd på ham der han hang stakkar, så jeg ville gå bort til ham og la ham få noe å drikke. Men jeg torde ikke. Josef av Arimatea var fremme ved korset og samlet opp noe blod fra Jesus. Men det skulle han ikke ha gjort, for nå begynte plutselig Jesus å vise tydelige tegn til hallusinasjoner og villfarelse da han med ett begynte å tale til noen som tilsynelatende ikke var til stede. - Tilgi dem Fader, for de vet ikke hva de gjør, utbrøt han flere ganger. Så plutselig ble han stille. Han senket hodet og døde. Korset ble lagt ned og begravelsesagentene kom og tok med seg den døde.

Jeg har en merkelig følelse av at dette ikke er alt…

Copyright ©. Originalt opphav Hans Arne Haldorsen. Dette tekstmaterialet er beskyttet i h.h.t loven om opphavsrett.

Mer å lese: