Seriøst useriøst. Minst 42 ganger morsommere enn bulgarsk treskodans. Redaksjonen bestreber seg på å presentere kvalitetshumor til det norske folk, i all hovedsak humoristiske tekster og anekdoter.

Har man kommet dithen at det finske språket kan innta plassen som et nytt verdensspråk? Det er åpenbart vanskelig å besvare et slikt spørsmål med sikkerhet. For øyeblikket virker det som om det er flere faktorer som forhindrer en slik utvikling.

For det første snakkes finsk av mindre enn 0.05% av verdens befolkning. For det andre kan man ikke lære seg språket i løpet av ti enkle leksjoner. For det tredje finnes det fortsatt finlendere som selv ikke forstår språket. Selv om det finske språkets utvikling har skjedd en anelse langsomt finnes det enkelte finlendere som hardnakket forfekter ideen om at språket har følgende fordeler som verdensspråk:

1) I all vesentlig grad er språket logisk oppbygget. Reglene er absolutte og gjelder i alle situasjoner såfremt det ikke er snakk om unntak.

2) Det er et vellydende språk. Med andre ord, det er vakkert for øret. Dette takket være språkets overflod av vokaler som således utelukker stygge sammensetninger av konsonanter. Nylig ble det foreslått å eksportere noen vokaler til Tsjekkia, der man er i ferd med å gå tom, og så få tilbake noen tsjekkiske konsonanter isteden. Men dessverre (eller heldigvis?) brøt forhandlingene sammen på et tidlig stadium. Finlenderne ville ikke ha noe å gjøre med et språk der iskrem heter "zmrzlina", mens tsjekkerne på sin side ikke syntes noe om å kalle iskrem for "jäätelöä".

3) Finsk er et konsist språk. Et finsk ord kan ha mange forskjellige betydninger på engelsk. Hvorfor bruke unødig masse tid på å si setningen "den komiteen som står for forhandlingene vedrørende opphøret av fiendtlighetene" når man kan benytte det enkle ordet "aseleponeuvottelukomitea"?

4) Å lære seg finsk er bra for selvbildet. Kan man lære seg finsk kan man lære seg hva som helst.


Dersom man legger disse fire punktene til grunn ville innføringen av finsk som verdensspråk være en velsignelse for verdens befolkning. Det opplagte problemet ligger vel i å få de resterende 99.95 prosentene av verdens befolkning til å lære seg finsk. Derfor har man etter mange måneders intensiv, og til tider desperat, forskning utviklet følgende metode for å angripe det som til nå har vist seg å være verdens mest formidable språklige hinder:


Substantiv og deres kasus
Husk - å ha tro på seg selv er nøkkelen til suksess. Vær aldri i tvil. Når du er på vippen til å benytte et substantiv bør du kjapt tenke deg om etter følgende mønster:

• hva er det tilsvarende substantivet på finsk?
• singularis eller pluralis?
• hvilket kasus? (nominativ, akkusativ, genitiv, essiv, partitiv, translativ,
   inessiv, elativ, illativ, adessiv, ablativ, allativ, abessiv, komitativ eller
   instruktiv?)
• er det mulig å utelate substantivet?

Etter å ha vurdert dette i brøkdelen av et sekund, trekk pisten dypt inn og uttal den første halvdelen av substantivet med tordenrøst som på siste halvdelen av ordet minskes til en hes visking når kasusendelsen uttales. Denne måten å artikulere på er den tryggeste å benytte. Selv om du ikke kan bevise at du gjorde det korrekt kan heller ingen finne bevise at du gjorde noe feil. Fremfor alt, se selvsikker ut.


Tallord
Det finnes svært få likheter mellom de finske og de engelske tallene:

1. one - yksi
2. two - kaksi
3. three - kolme
4. four - neljä
5. five - viisi
6. six - kuusi
7. seven - seitsemän
8. eight - kahdeksan
9. nine - yhdeksän
10. ten - kymmenen

En nærmere granskning avslører imidlertid følgende fakta som kan være til god hjelp for nybegynneren.

• "kolme" og "three" har fem bokstaver hver.
• "viisi" og "five" har begge blitt til rundt bokstaven "v".
• "seitsemän" og "seven" har åpenbart et felles utgangspunkt
    (tydeligvis et ord som begynner på "s")


Andre ledetråder for innlæring av tallord
1) Glem helt enkelt de engelske tallordene. Da har du nemlig påskudd for å lære deg de finske tallene for i det hele tatt å kunne fortelle andre hva klokken er. Når det gjelder tallord opp til 20 kan du benytte fingrene og tærne.

2) Sløs ikke bort tiden med å lære deg tallord over 20 millioner. Det er meget usannsynlig at du noensinne vil måtte behøve å telle så langt.


Måneder og dager
Si "første dagen", "tredje dagen", "andre måneden", "nest siste måneden" etc. Dette sparer deg for to års innlæring av hva ukedagene og månedene heter på finsk.


Det direkte objektet
De fleste finske gramatikkordbøker er spesielt lette å forstå når det gjelder dette. Det står nemlig skrevet slik: På finsk kan det direkte objektet (allment kjent som akkusativobjekt) være i nominativ, genitiv eller partitiv. For å gjøre det hele enklere kalles nominativ og genitiv for akkusativ. Det finnes også et ekte akkusativ som ikke kalles for noe i det hele tatt. Det er i det hele tatt nødvendig å utvise stor forsiktighet når man tolker slike grammatiske termer. Dersom du ser ordet "akkusativ" kan det bety nominativ eller genitiv, men aldri akkusativ; termen "nominativ" kan bety akkusativ eller muligens nominativ; "genitiv" kan bety akkusativ eller helt enkelt genitiv menes partitiv alltid kalles for partitiv selv om det kanskje er akkusativ.


Verb
Det beste rådet er: Anvend aldri verb overhodet. Somme tider kan det muligens være vanskelig å føre en lengre konversasjon uten å benytte verb, men husk - øvelse gjør mester. Selv opplevde vi å ha 20% mindre feil når vi benyttet metoden med å utelate verbene. Kan hende kan man skjære feilmarginen ytterligere ned med 15% dersom man også utelater alle adjektiver, adverb og pronomen, men da har konversasjonen en tendens til å havne på et ganske lavt nivå dersom man da ikke benytter fingerspråket heftig.


Uttale
Noen vanskelige lyder:

• ää - som "e" i "expatiatory", men lengre og mer intenst. Munnen åpen
   så mye som mulig.
• äy - halvparten dental, halvparten nasal. Foraktfull mine.
• yö - vær meget forsiktig med denne.
• uu - som på arabisk.
• r - sterkt rullende. Løstenner er en fordel her.


Vi håper at ovenstående metode vil være til hjelp for de som nå spekulerer på om de skal lære seg finsk (eller ikke.)

Originalt opphav ukjent. Fritt oversatt av Hans Arne Haldorsen.

Mer å lese: